Kyllingen: Beskrivelse, habitat, fôring, jordbruk…

Høner er husdyr som avles opp for kjøtt og egg. De er også hyggelige følgesvenner for mange mennesker. I denne artikkelen skal vi se nærmere på historien og utviklingen av hønsefugler, samt deres atferd og betydning i landbruket.

Uavhengig av om du er oppdretter eller bare en hobbyist, vil denne omfattende artikkelen om hønsefugler gi deg en bedre forståelse av disse fascinerende dyrene og hvordan du kan ta vare på dem for å få egg og kjøtt av høy kvalitet.

1) Introduksjon

Kyllinger er veldig viktige i vårt daglige liv. De oppdrettes for kjøttet og eggenes skyld, som er viktige proteinkilder i kostholdet vårt. I tillegg til å være en viktig del av menneskets ernæring, har høns også fordeler for landbruket og miljøet. Gårdene må holde hønene utendørs.

Her er noen av de viktigste grunnene til at høner er viktige i hverdagen vår:

  • Egg- og kjøttproduksjon: En høne blir oppdrettet for å produsere egg og kjøtt. Egg er en
    viktig proteinkilde for mennesker, mens kyllingkjøtt er et av de mest populære kjøttslagene i verden.
  • Skadedyrbekjempelse: Høns er naturlige fiender for mange insekter og mark som kan ødelegge avlinger. Ved å holde høner i jordbruksområder kan bøndene bidra til å kontrollere skadedyrpopulasjonene.
  • Naturlig gjødsel: Hønsemøkk er rikt på næringsstoffer og kan brukes som naturlig gjødsel for avlinger. Ved å bruke hønseavføring som gjødsel kan bøndene redusere sin avhengighet av kunstgjødsel.
  • Gledelig
    sosial atferd
    : Høner er sosiale dyr som liker å omgås sine artsfrender. Oppdrett av høner
    kan derfor være en hyggelig og nyttig opplevelse for mennesker som ønsker å komme i kontakt med naturen.
  • Barns utdanning: Barn kan lære mye av å ha høner. De kan lære om ansvaret som er forbundet med å ta vare på et dyr, samt biologi og landbruk.

Høns er viktige husdyr for menneskeheten. De holdes for kjøttets og eggenes skyld, men har også fordeler for landbruket og miljøet. Ved å holde høns i lokalsamfunnene våre kan vi ikke bare produsere mat, men også forbedre miljøet og komme i kontakt med naturen.

2) Egenskaper ved høner

A- Fysikk og anatomi

Høner er fascinerende dyr med unike egenskaper som gjør dem i stand til å overleve i en rekke ulike miljøer. Her er en oversikt over deres fysikk og anatomi:

  • Størrelse: Høns har en gjennomsnittlig størrelse som varierer fra 30 til 45 cm i lengde og fra 1 til 4 kg i vekt, avhengig av rase.
  • Fjær: Kyllinger har fjær over hele kroppen, bortsett fra på hodet og beina. Fjærene er en viktig
    del av hønas anatomi, da de beskytter dem mot ytre elementer som kulde, varme og regn.
  • Kam: Hønas
    kam er den kjøttfulle, røde delen på hodet. Den
    brukes til å regulere kroppstemperaturen og til å tiltrekke seg hanner i hekkesesongen.
  • Barbeler: Barbeler er de små kjøttfulle utvekstene som finnes under hønens kam. De har
    flere funksjoner, blant annet hjelper de til med å regulere kroppstemperaturen, kommunisere og kurtisere.
  • Bein: Høner har skjellete bein med klør som hjelper dem med å skrape og grave i bakken på jakt etter mat. Bena brukes også til å forsvare seg mot rovdyr.
  • Nebbet: Nebbet til høner er et viktig organ for deres overlevelse. Det brukes til å
    spise, drikke, skrape i bakken, rense fjærene og forsvare seg mot rovdyr.
  • fordøyelsessystemet: Høns har et komplekst fordøyelsessystem som gjør at de kan fordøye en rekke ulike typer mat, inkludert insekter, frø og grønnsaker. Kråsen er et viktig organ som knuser maten før den passerer ned i magesekken.

Høns har unike fysiske og anatomiske egenskaper som gjør at de kan tilpasse seg en rekke ulike miljøer. Fjærene, kammen, mothakene, beina, nebbet og fordøyelsessystemet er alle viktige for deres overlevelse.

B- Sosial atferd

I tillegg til sin fysikk og anatomi har høner også unike atferdsegenskaper som gjør dem i stand til å leve i grupper og tilpasse seg omgivelsene. Her er en oversikt over deres sosiale atferd:

  • Hierarki: Høner har et klart definert sosialt hierarki. Hver gruppe høner har en «dronning», den mest dominante hønen, som bestemmer over de andre medlemmene i gruppen. Dette hierarkiet etableres gjennom kamp om dominans.
  • Kommunikasjon: Hønene kommuniserer med hverandre på en rekke måter, blant annet gjennom kakling, alarmrop og tilfredshetssang. De
    bruker også visuelle signaler som hode- og vingebevegelser for å kommunisere med hverandre.
  • Redeatferd: Høner har en instinktiv redebygningsatferd som gjør at de kan legge egg og ruge dem ut.
    De leter etter komfortable og trygge steder å bygge rede og legge eggene sine.
  • Sosialisering: Høner er svært sosiale dyr som liker å samhandle med andre høner og med mennesker. De har en evne til å lære og
    kan til og med lære å gjenkjenne navnet sitt.
  • Forsvar: Høner er svært beskyttende overfor ungene og gruppen sin.
    De kan forsvare seg mot rovdyr ved hjelp av vingene, nebbet og klørne.

Hønene har en kompleks sosial atferd som gjør dem i stand til å leve i grupper og tilpasse seg omgivelsene. Deres sosiale hierarki, kommunikasjon, hekkeatferd, sosialisering og evne til å forsvare seg er alle viktige elementer i deres atferd.

3) Verpehønas historie

A- De første tamhønene i Kina

Hønseholdets historie går flere tusen år tilbake i tid. De første tamhønene ble oppdrettet i Kina for rundt 7 000 til 8 000 år siden. Disse ville hønene ble temmet for eggenes og kjøttets skyld, samt til bruk som kampdyr.

Med tiden spredte hønseholdet seg til andre deler av verden, særlig til Europa og Afrika. Hønene ble brukt for kjøttet, eggene og fjærdrakten. I mange kulturer ble høner betraktet som hellige dyr og avlet opp til religiøse ritualer.

På 1900-tallet ble hønseoppdrett en stor industri, med masseproduksjon av egg og hønsekjøtt. I dag oppdrettes høner på fabrikkgårder, familiegårder og til og med i urbane hager.

Oppdrett av verpehøns har imidlertid ikke alltid vært ukontroversielt. Oppdrettsforholdene på fabrikkgårder har ofte blitt kritisert for manglende dyreomsorg, overbefolkning og bruk av antibiotika og veksthormoner. Dette har ført til en økende etterspørsel etter frittgående kyllinger og økologiske produkter.

I dag er kyllingoppdrett blitt en integrert del av kostholdet vårt og kulturen. Kyllinger leverer egg, kjøtt og fjær til klær og dekorasjoner. De er også verdsatt for sin personlighet, sosiale atferd og evne til å være gode følgesvenner i hager og på gårder.

B- Hønsehold i Egypt, Hellas og Roma

Høns ble også holdt i det gamle Egypt, Hellas og Roma, der høner ble ansett som dyrebare og hellige dyr.

I Egypt ble høner avlet opp for eggenes og kjøttets skyld, men også på grunn av deres betydning i religionen. Haner ble sett på som symboler på fruktbarhet og mannlig energi, mens høner ble assosiert med moderskap og kvinnelig fruktbarhet. Høner ble ofte avbildet i egyptisk kunst, for eksempel i gravmalerier.

I Hellas ble høner også avlet opp for kjøttet og de ferske eggene, men de ble også brukt for fjærene og blodet. Fjærene ble brukt til dekorasjon og blodet til religiøse seremonier. Haner var også forbundet med helbredelsesritualer og ble ofret i religiøse seremonier.

I Roma ble høner oppdrettet for kjøttet og eggenes skyld, men de ble også brukt til hanekamper. Hanene ble trent til kamp og ble ofte dekorert med smykker og pynt. Høns ble også brukt til å spå om fremtiden, ettersom deres oppførsel ble ansett for å være guddommelige tegn.

Hønsehold var derfor en viktig praksis i oldtiden, både for mat, religion og kultur. Denne betydningen har fortsatt gjennom århundrene, og høner holdes fortsatt på grunn av deres nytteverdi og kulturelle verdi.

C- Bruk av høner i hanekamper

Hønekamper er en kontroversiell praksis som kan dateres tilbake til antikken. De var populære i mange kulturer, blant annet i Hellas, Roma og Asia. Praksisen går ut på å sette to haner opp mot hverandre, som kjemper til en av dem er død eller alvorlig skadet.

I noen land er hanekamp fortsatt lovlig og regnes som en kulturell tradisjon. I mange andre land er hanekamp imidlertid ulovlig på grunn av dyreplageri.

Hanekamphaner avles opp og trenes til å bli aggressive og kampvillige. De fôres ofte med et proteinrikt kosthold for å fremme muskelvekst. Oppdrettere kan også bruke steroider og andre stoffer for å øke styrken og utholdenheten til hanene.

Bockfighting er ofte organisert i forbindelse med veddemål og forbindes ofte med kriminelle aktiviteter som gambling, narkotika og prostitusjon. Haner som blir skadet eller drept under kampene, blir ofte kastet eller forlatt.

Det er viktig å merke seg at hanekamp er sterkt kritisert av dyrevernorganisasjoner for sin grusomhet og umenneskelighet mot dyr. Mange organisasjoner arbeider for å få slutt på denne praksisen og fremme mer humane og etiske alternativer for haner og andre dyr.

4) Hønseraser

A- De forskjellige rasene av høner til kjøtt og egg

Det finnes mange høneraser rundt om i verden, hver med sine egne egenskaper og fordeler. Her er en oversikt over noen av de viktigste rasene av høner til kjøtt og egg:

  • Verpehøner: Verpehøner oppdrettes først og fremst for eggenes skyld. Populære raser er Push Hen, Rhode Island Red, Leghorn, Sussex, Plymouth Rock og Marans.
  • Slaktekyllinger:
    Slaktekyllinger, også kalt broilere, oppdrettes for kjøttets skyld.
    De mest populære rasene er Cornish Cross, White Rock, Jersey Giant og Orpington.
  • Bressekylling: Bressekylling regnes som en av de beste kyllingrasene for kjøtt på grunn av sitt smakfulle, saftige kjøtt. De stammer fra Bresse-regionen i Frankrike.
  • Indiske løpekyllinger: Indiske løpekyllinger er en asiatisk kyllingrase som først og fremst avles opp for kjøttets skyld, men som også kan brukes til egg. De er
    kjent for sitt møre og smakfulle kjøtt.
  • Silkekyllinger: Silkekyllinger er en asiatisk kyllingrase som først og fremst avles opp for fjærene og det eksotiske utseendet. Selv om de ikke er like mye brukt for kjøttet, anses kjøttet for å være svært velsmakende.

Det er viktig å merke seg at hver kyllingrase har sine egne behov og krav når det gjelder pleie og miljø. Før du bestemmer deg for hvilken hønerase du skal holde, er det viktig å gjøre grundige undersøkelser og vurdere faktorer som temperatur, plass, mat og vannbehov for den valgte rasen.

B-Spesifikke egenskaper ved hver rase

Hver hønerase har spesifikke egenskaper som skiller den fra andre raser. Her er en oversikt over egenskapene til noen av de mest populære rasene:

  • Rhode Island Red: Denne rasen er kjent for sin høye produksjon av mellomstore, brune egg. Denne gode verpehøna er også kjent for sin hardførhet og sykdomsresistens.
  • Leghorn: Denne rasen er også kjent for sin eggproduksjon, men er mindre enn Rhode Island Red.
    Leghorn er aktiv og energisk og har en livlig personlighet.
  • Plymouth Rock: Denne rasen er verdsatt for sin evne til å produsere både egg og kjøtt. Den er
    mellomstor til stor og kan enkelt oppdrettes under en rekke ulike forhold.
  • Orpington: Orpington-kyllinger regnes som en overlegen kjøttkyllingrase.
    De har smakfullt kjøtt og mørkegult skinn. De er
    også milde og snille, noe som gjør dem til en populær rase for familier.
  • Maranshøns: Maranshøns er kjent for å produsere mørke, nesten sjokoladeaktige egg. De er
    mellomstore og har en mild personlighet.
  • Wyandotte: Denne rasen er verdsatt for sin evne til å produsere egg og kjøtt, i tillegg til sine elegante, fargerike fjær. Wyandotten har en føyelig personlighet og er lett å oppdra.

Det finnes mange andre hønseraser, hver med sine egne egenskaper og fordeler. Det er viktig å velge den hønerasen som passer best til dine behov når det gjelder dyrehold og miljø.

5) Oppstalling av høner

A- Krav til oppstalling

Hønsenes oppstalling er avgjørende for deres trivsel og helse. Her er kravene til hønsehuset:

  • Plate: Høner trenger plass til å bevege seg rundt, utforske og strekke vingene. Anbefalt minimum er 3-4 kvadratmeter per høne.
  • Beskyttelse: Hønene må være beskyttet mot rovdyr som rev, hund og katt. Innhegningen
    må være utstyrt med tak og solide vegger.
  • Reir: Høner
    trenger et sted å legge eggene sine. Det bør være
    komfortable reir, vanligvis ett reir for hver 3-4 høner.
  • Sittepinner: For
    at hønene skal kunne hvile og sove om natten, er det nødvendig med sittepinner.
    De bør plasseres i en høyde på 30 til 60 cm over bakken og ha nok plass til at alle hønene får plass.
  • strø: Strø er nødvendig for å absorbere avføring og lukt, samt for å holde luftfuktigheten på et passende nivå. Halm og sagflis er vanlige alternativer.
  • Ventilasjon: God ventilasjon er avgjørende for å opprettholde luftkvaliteten i innhegningen. Det bør være åpninger som gir tilstrekkelig luftsirkulasjon.
  • Fôring og vanning: Høner bør ha tilgang til fersk mat og vann til enhver tid. Fôringsautomater
    og drikkekar bør plasseres i en behagelig høyde for hønene.

Det er viktig å holde bingen ren og rengjøre strøet regelmessig for å opprettholde hønsenes helse. Et rent og komfortabelt miljø gjør at hønene trives og produserer egg av høy kvalitet.

B- Nødvendig utstyr

For å sikre et komfortabelt og sunt miljø for hønene dine, er det viktig å ha nødvendig utstyr i hønsegården. Her er det viktigste utstyret for hønsehold:

  • Tråg: Tråg er nødvendig for å gi rent, friskt vann til hønene. Det finnes
    ulike typer trau, for eksempel spenetråg, bøttekummer eller trau med konstant nivå.
  • Fôringsautomater: Fôringsautomater sørger for kvalitetsfôr til hønene dine. Det
    finnes ulike typer fôringsautomater, for eksempel fôringstratt, rørfôringsautomater eller brettfôringsautomater.
  • Senger: Senger er
    nødvendige for at hønene skal kunne legge eggene sine. Rederne må være utstyrt med mykt strø slik at eggene beskyttes og ikke går i stykker. Det anbefales å
    ha en redekasse for 3 til 4 høner.
  • Sittepinner: Sittepinner er nødvendige for at hønene skal kunne hvile og sove om natten. Sittpinnene
    bør plasseres i en høyde på 30 til 60 cm over bakken og ha nok plass til at alle hønene får plass.
  • strø: Strø er nødvendig for å absorbere avfall og lukt, samt for å holde luftfuktigheten på et passende nivå. Halm og sagflis er vanlige alternativer.
  • Lys: Høner trenger tilstrekkelig lys for å produsere egg. Kunstig lys kan være nødvendig for å kompensere for mangelen på naturlig lys om vinteren.
  • Oppvarmingssystem: Om vinteren kan det være nødvendig med et oppvarmingssystem for å holde temperaturen på et passende nivå.
  • Ventilasjonssystem: God ventilasjon er avgjørende for å opprettholde luftkvaliteten i skapet.
    Det
    må være åpninger som gir tilstrekkelig luftsirkulasjon.

Det er viktig å velge riktig utstyr til hønsegården for å sikre at hønene trives og har det bra.
Kvalitetsutstyr vil gjøre det mulig for hønene å produsere egg av høy kvalitet og leve i et komfortabelt miljø.

6) Fôring av høner

A- Ernæringsmessige krav

Høns har spesifikke ernæringsmessige krav for deres helse og vekst. Her er noen viktige ting du bør vite for å sikre et balansert kosthold for hønene dine:

  • Protein: Høner trenger protein for vekst, eggproduksjon og fjærregenerering. De kan finne protein i meitemark, insekter, frø, soya, mais og belgfrukter.
  • Fett: Fett gir energi til høna.
    Fettkilder kan være vegetabilske oljer, linfrø og fet fisk.
  • Karbohydrater: Karbohydrater er også viktige for hønas energiforsyning. Korn som hvete, bygg og mais er vanlige kilder til karbohydrater.
  • Mineraler: Høner trenger mineraler som kalsium, fosfor og salt for å opprettholde god helse og produsere egg. Vanlige kalsiumkilder er østersskjell, kalsiumkarbonat og grønne grønnsaker.
  • Vitaminer: Vitaminer er viktige for vekst og eggproduksjon. Høner
    kan få vitaminer fra fôret, inkludert vitamin D, vitamin E, vitamin K og B-vitaminer.

Det er viktig å gi hønene et balansert kosthold, avhengig av alder og nivå på eggproduksjonen. Du kan kjøpe hønsefôr som er spesielt utviklet for å dekke deres ernæringsbehov eller gi dem naturlig fôr i henhold til deres behov. Sørg også for at hønene alltid har tilgang til rent og friskt vann. Du kan for eksempel gi dem grønnsaksskall fra grønnsakshagen din.

B- Anbefalt fôr

Høns har spesifikke ernæringsbehov for å holde seg friske og produsere egg av høy kvalitet. Det er derfor viktig å gi dem et balansert kosthold som er tilpasset deres behov.

Grunnfôret til høner er kornsorter, som mais, hvete, bygg og durra. Dette fôret bør suppleres med planteproteiner, som lucerne og soya, samt mineraler og vitaminer.

Det er også viktig å gi hønene kalsiumkilder, som er nødvendige for dannelsen av sterke eggeskall. Vanlige kalsiumkilder for høner inkluderer knuste østersskjell, benmel og malt eggeskall.

Det anbefales å gi et balansert kosthold i henhold til hønas alder og behov. Høner i vekst har andre næringsbehov enn verpehøner eller høner beregnet på kjøttkonsum.

Det er også viktig å sørge for tilstrekkelig rent, friskt vann, ettersom høner trenger vann for å holde seg friske og produsere egg.

Sammenfattet er det viktig å gi hønene et balansert kosthold som er tilpasset deres ernæringsmessige behov, samt rent, friskt vann i tilstrekkelige mengder, for å sikre hønas helse og en god eggproduksjon.

7) Hønsenes helse

A- De vanligste sykdommene

I likhet med alle dyr kan høner være utsatt for ulike sykdommer. Her er noen av de vanligste hønssykdommene:

  • .
    Fotskabb: Denne sykdommen forårsakes av en parasitt som graver seg inn i huden på hønas ben, noe som forårsaker irritasjon, kløe og sår. Det er viktig å behandle fotskurv raskt for å hindre at sykdommen sprer seg.
  • Newcastlesyke: Denne virussykdommen kan være svært smittsom og kan gi symptomer som appetittløshet, slapphet, hoste og diaré. Høner
    kan vaksineres mot Newcastle disease.
  • Koccidiose: Denne sykdommen forårsakes av en protozoisk parasitt som angriper hønas tarm. Symptomene kan være diaré, appetittløshet og slapphet. Høner
    kan vaksineres mot koksidiose.
  • Avian influensa: Denne virussykdommen kan være svært smittsom og forårsake symptomer som feber, hoste, diaré og død.
    Også mennesker kan smittes av fugleinfluensa.
  • Mykoplasmose: Denne luftveissykdommen forårsakes av en bakterie og kan gi symptomer som hoste, nysing og pustevansker. Høner
    kan behandles med antibiotika mot mykoplasmose.

Det er viktig å overvåke hønsenes helse regelmessig og iverksette tiltak for å forhindre spredning av sykdommer. Dette kan omfatte å iverksette passende hygienetiltak, sette nye høner i karantene og vaksinere. Hvis du oppdager tegn på sykdom hos hønene dine, bør du kontakte en hønseveterinær for riktig diagnose og behandling.

B- Forebyggende metoder

Det finnes flere forebyggende metoder for å unngå sykdom hos høner. Her er noen tips for å holde hønene friske:

  • Sørg for at hønene har et rent og tørt miljø. Et
    skittent og fuktig miljø fremmer spredning av sykdommer.
  • Rengjør
    vanneren og fôringsautomaten regelmessig. Våt eller muggent fôr kan også forårsake helseproblemer hos hønene.
  • Vær forsiktig med overbefolkning. Overfylte oppholdsrom kan gjøre det lettere for sykdommer å spre seg.
  • Unngå
    kontakt med andre fugler, spesielt ville fugler, da de kan være smittebærere.
  • Vær oppmerksom på kvaliteten på vannet som hønene dine drikker. Vannet må alltid være rent og friskt.
  • I tilfelle sykdom,
    isoler den syke høna umiddelbart for å unngå å spre sykdommen til andre høner.
  • Hvis du observerer symptomer på sykdom hos hønene dine, må du raskt oppsøke en fjørfeveterinær for å få en nøyaktig diagnose og riktig behandling.

Ved å følge disse ulike forebyggende tiltakene vil du redusere risikoen for sykdom hos hønene dine betydelig, slik at de kan leve et sunt liv og produsere egg av høy kvalitet.

8) Høner i landbruket

A- Bekjempelse av skadedyr i avlinger

Høner er nyttige dyr i landbruket på grunn av deres evne til å bidra til å bekjempe skadedyr i avlinger. Dette skyldes at høner har etnaturlig instinkt for å søke etter mat og liker å skrape og grave i jorden. De kan derfor bidra til å redusere populasjoner av visse typer skadedyr ved å spise egg, larver eller voksne dyr.

Høns kan være spesielt nyttige i hager, frukthager og frukt- og grønnsaksavlinger. De er i stand til å redusere populasjoner av snegler, mark og andre skadeinsekter som kan skade plantene. Høns er også svært effektive til å bekjempe ugress, ved at de skraper og rykker opp uønskede planter samtidig som de lufter jorden.

I tillegg til sin rolle i skadedyrbekjempelse kan høns også produsere næringsrik avføring som kan brukes som gjødsel for avlinger og grønnsakshagen din. Hønseavføring inneholder høye nivåer av nitrogen, fosfor og kalium, noe som gjør den til en utmerket naturlig gjødsel.

Høns kan altså spille en viktig rolle i landbruket ved å bidra til å bekjempe skadedyr i avlingene. I tillegg produserer de næringsrik avføring som gjødsler jorden. Ved å inkludere høner i oppdrettssystemet ditt kan du dra nytte av en sunnere og mer bærekraftig produksjon.

B- Produksjon av naturlig gjødsel

Høner er ikke bare nyttige for kjøttet og eggene sine, de kan også være til nytte for gårder og hager. Dette skyldes at hønseavføring er rik på nitrogen, fosfor og kalium, noe som gjør den til en utmerket naturlig gjødsel for avlinger.

Ved å la høner gå fritt rundt i en hage eller et hagebruk


Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *